Vista desde Alicante

Trond Lundemo

 
Jeg sitter ved siden av grønne flekker
Jeg bor på klippen
Middelhavet reiser ansikter av kritthvite.
som er kjent for meg
 
Barndommen bor i havets hvisking
Nostalgi og lengsel
Jeg ser ikke lenger restene av det som ble ødelagt
En liten egretthegre vender ryggen til menneskene
 
Skipet på vei til fangeøya seiler forbi
En sopran med krystallklar stemme begynner å synge fra en balkong
Noen legger en hånd på skulderen min
det er jeg helt sikker på
 
 
.
 

 
 
-


Para poder comentar y calificar este poema, debes estar registrad@. Regístrate aquí o si ya estás registrad@, logueate aquí.